Hvorfor jeg har lært mye om mat

Veldig enkel forklaring. Vår førstefødte fikk mye eksem.

Legevitenskapen ga ikke løsninger som hjalp for oss.

Før sønnen vår var fire måneder hadde han mye eksem. Han hadde også luftveisinfeksjoner, og for dette fikk vi kortison og antibiotika hos legen. Flere ganger. Jeg hadde ikke noe relasjon til alternativer til leger.

På ett av baby-yoga kursene jeg holdt, snakket jeg med ei av deltakerne som fortalte om ei kinesolog hun hadde så god erfaring med, for hennes barn hadde også hatt eksem. Som realist(sivilingeniør) ble jeg umiddelbart skeptisk, samtidig så likte jeg henne godt, og at hun hadde fornuftige argumenter, og en overbevisende historie. Jeg bestilte derfor time. Da jeg kom til Kirsti Lea, kunne hun fortelle at hun var mye, men kinesolog, det var hun ikke. Basisen hennes var Helipraktiker, et langt studie fra Tyskland. I og med at jeg ikke visste hva hverken kinesolog eller de andre tingen var for noe, tenkte jeg at dette var sikkert bare å kjøre på, uansett. Jeg hadde fått en bra anbefaling, og Kirsti virket utrolig pålitelig, jordnær og dyktig.

Da begynte jeg å lære mer om masse. Sønnen vår hadde masse eksem, som ga brennkopper blant annet. Gradvis begynte vi å ta bort forskjellige mat-typer, han fikk soneterapi og homeopati. Det samme fikk jeg, i tillegg til akupunktur, og jeg kjente umiddelbart positiv effekt av behandlingen for mine plager. Kirsti lærte meg masse om mat, hva vi skal spise mer av, og hva vi skal spise mindre av. Gradvis introduserte vi forskjellig mat igjen, og sønnen vår sluttet å reagere på det han tidligere hadde sterke reaksjoner på, spesielt hvetemel og meieriprodukter.

Derifra har interessen vokset. Hvordan lage mat uten melk (dette var kun nødvendig en kort periode, heldigvis). Hvordan erstatte hvetemel med andre ting. Hvilke verstinger bør en ta bort fra kostholdet sitt. Hva type mat tar mye energi å fordøye, og belaster systemet unødvendig. Hvordan trimme kroppen på ting den normalt ikke tåler, slik at kroppen skal begynne å tåle det igjen.

Jo mer jeg har lært, jo mer ser jeg at hennes kunnskap er kjempebra. Den sammenfaller også med Ayurveda som jeg studerer.

Tanken er at kroppen skal gjøres så frisk at den kan fikse seg selv.

Nå spiser vi sunn mat når vi kan, og så gleder vi oss over det vi har lyst på når vi har lyst til det. Eksem er minimert, mine plager er minimert, og når det sklir ut, vet jeg hva vi skal gjøre for å komme på rett spor igjen.

Tanken på å være sunn hver dag er ikke tiltalende, synes jeg.

Poenget er uansett at det er ikke sunt å være sunn hele tiden. Kroppen og hodet skal tåle skiftende omstendigheter, og vi har godt av det.