Motstand vil vi oppleve – men hvordan takler vi det?

I starten av september får vi filosofi-workshop med Gitte Bechsgaard.

 

Dette gleder vi oss stort til; og jeg vil her gi noen utdrag fra boken hun har skrevet, ”The gift of Consciousness”.

 

Gitte var den første som virkelig åpnet øynene for meg hvor spennende det var med denne filosofien. Fordi hun dro filosofien ned til hverdagseksempler som vi alle kunne kjenne oss igjen i.

 

Jeg har alltid likt filosofi, og alltid sett at det er mye mer enn de fysiske øvelsene i yoga, men på det første Gitte-kurset jeg var på, fikk jeg enda en ny innfallsvinkel. Helt topp.

Yoga Sutras er tekster som er veiledning i hvordan en kan leve. Basert på hvem en er og hvor en skal.

Det er morsomt å se hvor praktisk og direkte tekstene er også for oss i dag, tekster som er skrevet for – noen tusen år siden.

Dette er en tolkning av deler av Patanjalis Yoga Sutras. Her gir jeg en forklaring på Sutra nr. 1.30, ett av de 196 versene i Yoga Sutras til Patanjali

Merk at dette har jeg selv oversatt og tolket, og det er forenklet. Allikevel vil det gi et bilde på hva som står i de gamle tekstene. Om:

 

 

MOTSTAND DSC_7156low

 

En opplisting av motstand en vil møte på sin yogareise

Alle som gjør yoga over tid, vil oppleve motstand.

 

Jeg vil her forklare hva som står i Yoga Sutras om når en møter motstand.

 

Patanjali beskriver ikke mindre enn ni punkter med motstand.

 

Motstand, snublesteiner, murvegger og andre hindringer vil møte alle som studerer yoga seriøst over tid.

 

Det vil i så måte gjelde de fleste som går inn for enten det ene eller det andre, om det er yoga, jobb, studier, oppussing av hus, oppdragelse av barn osv.

 

Forskjellen er hvordan forskjellige folk takler denne mostanden.

  • Gir en opp?
  • Setter en inn et ekstra støt for å komme gjennom motstanden?
  • Blir en apatisk?
  • Blir en deprimert?
  • Vender en ryggen til?

 

Gitte bruker eksempler på at denne motstanden kan bli møtt på forskjellige måter (side 103 i boken).

 

Motstanden kan sees på som en budbringer, ved å se underliggende problemer hos seg selv. Snur en da ryggen, eller går en inn i det som er? Som hun sier

 

”dont shoot the messenger”

Klarer du – i situasjonen å se:

Hvilke sider av meg selv er det ment at jeg skal utvikle?

  • Tålmodighet
  • Utholdenhet
  • Diskriminering
  • Evnen til å se ting klarere
  • Omsorg

????

 

Patanjali beskriver altså i sine Yoga Sutras ni motstander som kan hindre ens yogareise.

Disse er:

 

Sykdom

Hvor mye tar helsen av din hverdag? Eller mangel på helse? Hvis vi må bruke tre timer til dagen på å tilpasse en vond rygg, eller må tilpasse oss på grunn av en sykdom vi har, blir det mindre tid og energi til å tenke på spirituelle tema.

 

BKS Iyengar sa at de første tiårene med yoga hadde ingenting med spirituelt arbeid å gjøre for hans del. Som han sa

 

”Hvordan kunne jeg tenke på spirituelle tema, når jeg brukte all tid på å få skikk på helsen?”

 

BKS Iyengar ble sendt til sin yogalærer fordi han hadde tuberkulose, i håp om at han skulle leve til han ble voksen. Så hans første tiår var dedikert til helse-delen av yoga. Og som vi vet, gikk det veldig bra.

 

Hvis vi generelt har dårligere helse, har vi mindre overskudd enn om vi har god helse. Så enkelt.

 

Der igjen kommer alt an på hvordan vi håndterer denne situasjonen. Noen resignerer og BLIR sykdommen. Andre tenker at ”her har jeg noe å lære, her må jeg få det beste ut av situasjonen”. Disse kan oppnå resultater i livet som andre bare kunne drømt om. Eller de klarer å tilpasse seg et godt liv for deres forutsetninger.

 

Balansen ligger i å ta vare på både kropp og sinn. En kan ikke jobbe like hardt mentalt om kroppen stritter imot, sammenlignet å jobbe mentalt når en har en sunn kropp.

 

En må gjøre det man kan for å spille på lag med kroppen for at hodet får den kapasiteten en ønsker.

 

BKS Iyengar sa:

 

”The body is your temple”

 

Svaret på å håndtere kroppen, er å ha et sunt liv, som for eksempel å gjøre yoga som passer deg, og å følge ayurvediske prinsipper tilpasset din type. De som setter seg inn i Ayurveda, vil oppleve at det er masse sunt folkevett i det. Mindre avansert enn hva de fleste tror.

 

Inkompetanse

Den andre motstanden Patanjali identifiserer er inkompetanse, mangel på entusiasme, apati.

 

Gitte oversetter det blant annet som mental paralyse. Det kan også forstås som mangel på interesse, og mangel på motivasjon til å lære.

 

Tvil

Å ikke tro på prosessen, gjør at en kan stoppe opp.

 

Sløvhet, mangel på disiplin

Studenten vet hva som må gjøres, men gjør det ikke.

 

Latskap

På grunn av for mye Tamas i kroppen, klarer ikke studenten å gjøre det som skal gjøres. En er rett og slett for lat. Tamas må da tas bort gjennom praksis og rutiner i livet.

 

Avhengighet av vaner og ting

En klarer ikke å legge bort avhengighet av materielle goder en har, ting som står i veien for sin egen utvikling.

 

Feil bilde

Som overskriften sier; en har feil bilde av situasjonen, og kan dermed ikke se klart hva som er.

 

Mangler evne til å bli værende i tilstand

Denne kan sees som ganske komplisert å forklare. Jeg prøver: Når er praktiserer, er målet å se verden klarere. Evnen til å holde denne ”tilstanden” i vanlig liv, kan være vanskelig.

 

Et eksempel: Mange av oss har vært på yoga retreat, med mange tanker, planer og drømmer om at slik skal vi fortsette når vi kommer hjem, for dette er det virkelig verdt, resultatene er fantastiske. Så kommer en hjem, og vi klarte det ikke helt…

 

Ustabilitet (i tilstanden)

Dette er et punkt som nok mange yoga-elever ikke liker så godt. Fordi det betyr å være jordet når en er i en tilstand. Vi som gjør (spesielt Iyengar)yoga, vet at vi kan være ekstremt konsentrerte i øyeblikket når vi gjør yoga, og konsentrasjonen kan holdes over lenger tid når en praktiserer mer. Her kan det være tre veier å gå.

  • Å ”ta helt av” – blir også referert til å bli ”sky high”, som ofte blir omtalt blant yogautøvere i dag. Kan relativt enkelt oppnås gjennom vinyasa og bakoverbøyer, som eksempel. Yoga ble på 60-tallet populært blant hippier for å erstatte dop, men det var ikke det yoga var ment for… Selv om mange gjør det for denne grunnen.
  • Å falle ut, og gi opp.
  • Tredje alternativet er å kunne holde denne konsentrerte tilstanden.

 

Hvis en blir ”sky high” vil en gå glipp av rosinen i pølsen, dvs. punkt tre. En vil være utelukket fra videre utvikling.

 

Mye yoga har blitt populært i dag på grunn av følelsen av å bli høy. Følelsen av velvære. Det er ingenting galt med det, men det er begrenset.

 

Iyengar yoga er unikt på den måten at yogaen tar deg opp der, holder deg der, stabiliserer deg der, og tar deg til en ny tilstand på en balansert måte. Dette kan egentlig ikke forklares med ord; det må oppleves.

 

Jeg gjorde masse andre typer yoga i ca 10 år før jeg begynte seriøst med Iyengar yoga, og jeg kan bekrefte dette. Ingenting feil med de andre formene, men bare veldig begrenset effekt sammenlignet med Iyengar yoga. Mener jeg.

 

Hva kan vi gjøre?

Noen har kanskje tenkt at nå er det bare å slutte med yoga, for dette blir for vanskelig. De fleste av oss gjenkjenner flere av disse punktene i seg selv.

 

Andre tenker at dette er spennende, dette må jeg gå mer inn i.

 

Poenget til Patanjali er at dette er ni punkt som er helt vanlig å oppleve. En vil sannsynligvis oppleve det før eller senere om en blir en seriøs yogaelev. Patanjali sier at forskjellen ligger i  måten vi beveger oss fremover; med å håndtere disse motstandene. Istedenfor å føle oss som noen tapere, skal dette isteden minne oss på at yogaelever har opplevd det samme i tusenvis av år.

 

Hvis en kan se at det er gjennom motstand en lærer mest. Eller som håndballtreneren min skrev på treningsskjemaet vårt ”det er i motbakke det går oppover” osv osv osv. Ja ja og bla bla tenkte jeg da. Samtidig:

 

Motstanden som kommer vår vei bygger vår karakter.  I hvordan vi takler situasjonen.

 

Lykke til!

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*