Hvorfor jeg ikke spiser kjøtt

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle slutte å spise kjøtt. Jeg hadde heller ikke planer om det. Jeg har alltid vært glad i kjøtt, og jeg hadde ingen behov for å slutte med det.

Da jeg var på yogaskole i Byron Bay i Australia i 2006, sluttet jeg å spise kjøtt for en lang tid fremover. Det var ikke planlagt. Vi skulle være i Byron Bay i to måneder, der mannen min skulle ha fødselsperminsjon mens jeg var på et to måneders Iyengaryogakurs med Glenn Ceresoli. Jeg hadde ingen aning om hvor hardt yogakurset skulle bli. En dag i første uken spiste jeg noe rent svinekjøtt til lunch – jeg husker fremdeles den store skinken vi hadde kjøpt. I praksisen på ettermiddagen kjente jeg at dette var helt feil. Kroppen føltes veldig full og stiv, den tok opp for stor plass, på en måte. Etter dette, tenkte jeg at jeg skulle se om jeg kunne utelate kjøtt i løpet av disse to månedene på yogakurset.

Det var ca 8 timer yoga til dagen, så kroppen fikk virkelig kjørt seg.

At jeg hadde en stiv kropp full av idrettskader, bidro nok til at de to månedene på yogakurs antagelig de fysisk hardeste i hele mitt liv (det er helt vilt å se hvor mye energi det tar å løse opp harde områder). Da var det viktig at kroppen skulle fungere optimalt. Jeg ammet fremdeles, datteren vår våknet hver natt, det gjorde heller ikke saken bedre selvfølgelig.

Det var uansett en kjempegod anledning til å starte et vegetarisk kosthold, der mange vegetarianere bodde. Byron Bay er et enormt fruktbart sted, de sa at mangoene bare poppet opp på trærne av seg selv. Dette er Australias mest alternative plass, der hippier har bosatt seg og laget sitt eget lille levebrød. En gang i uken gikk mannen min på det lokale markedet, kjøpte avokadoer av avokadomannen, tomater av tomatmannen, kaffe av kaffedamen, pai av paidamen, sukkerrørjuice fra mannen med de store sukkerroene og en sykt stor sveiv. I tillegg hadde de flere utsalg med ferske vegetarretter, fetaost var i 5 kg-stykker der de skar fetaosten opp som koteletter. I tillegg fikk vi lære hvor gode oster som ble laget i Tasmania. Så alt lå til rette med gode råvarer.

Kostholdet mitt er hovedsakelig vegetarisk, der jeg spiser mye melk, ost og egg. Jeg tror ikke at jeg hadde klart meg på vegansk kosthold (på samme måte der jeg tidligere trodde at jeg ikke ville klare meg uten kjøtt?), og jeg har ingen planer om å bli veganer. Jeg føler meg veldig flink – og lett i kroppen – (og mange ganger sulten) – de få dagene som har vært veganske. Jeg spiser noe fisk, og jeg spiser kjøtt en veldig sjelden gang i små menger om jeg får det servert. Når sønnen min lager Hellstrøms Bolognese, er det klart at jeg spiser.

Jeg tenker at det er viktigere at mat er laget med glede og gode intensjoner, enn hva som er i maten.

Dermed: Jeg spiser lite ferdigmat, mye hjemmelaget. Hjemmelaget vegetarmat kan for øvrig være minst like enkelt å lage som mat med kjøtt og fisk. Og det kan ta veldig kort tid. Dette er noe jeg prøver å få frem på denne bloggen.

Husk også at det å utelate kjøtt fra kostholdet er noe av det beste du kan gjøre for å være miljøvennlig.

Det er beskrevet her, Lisbeth Pettersen gjorde meg oppmerksom på denne fine artikkelen hos Framtiden i våre hender

Vil også anbefale Rune Feylings forklaring på hvorfor han ikke spiser kjøtt, den synes jeg er fin.