Hvor mye kan vi tåle av motgang?

Fire ganger er gått på stive-kurset, og stemningen er god.

Alle har fått kjenne på grensene sine – alle fire gangene de har vært på yoga.

En av deltakerne kommenterte at hun trodde ikke at hun skulle få så mye energi i løpet av uken, når yogaen var så hard. Da er det jo bare å glede seg over den ekstra energien de to siste ukene!

Fysisk og psykisk utfordring

Når vi kjører på med en slik intensivitet, vil en mer eller mindre hele tiden presse sine egne grenser, og da må en ha psyke til å tåle motgang. For å gå mot sine egne fysiske grenser konstant oppfattes som konstant motgang. Det er vondt og vanskelig.

MEN med en gang en kommer ut av øvelsen, så er det (nesten) glemt, og adrenalinet pumper. Det er en fantastisk følelse, som vi vet. Og det gjør det lettere å holde motivasjonen oppe.

Jeg forklarte dem at har du pågangsmot og innsats her, så har du det også ellers i livet. Og mangler du det, er Iyengar yoga en fantastisk teknikk for å øke disse kvalitetene. Fordi «oppskriften» er så enkel. «Strekk ut beinet», «løft armene» som i den faktiske situasjonen kan virke som en umulighet og er utrolig tungt. Tro det eller ei.

Forenklet sagt kan vi si at hjernen og nervesystemet skiller ikke mellom fysisk og psykisk motgang. Tar vi tak når vi gjør yoga, vil kroppen og hjernen jobbe likt i andre situasjoner.

Trening i vår alder

Jeg fortalte gruppen, at hvis en driver med noen som helst form for trening i vår alder, mener jeg at de aller fleste ha mer nytte av å gjøre Iyengar yoga enn å trene mer (av den aktuelle treningsformen).

Fordi vi har etter hvert blitt så stive, og fastlåste i bevegelsesmønster (samtidig med tankemønster??) at vi har alt å hente på å øke bevegeligheten. Det vil samtidig gi oss økt styrke, for musklene vil jobbe bedre, og mer sammen (som i ledelse: vi ror i samme retning osv, hehe).

Eller som yogalæreren vår, Glenn Ceresoli sier

«Everything you do, yoga can make you do it better»

Jeg sammenlignet muskler og papir:

Tenk det et papirark. Du kan gjøre mye med dette:

1. Du krøller det sammen og hiver det fra deg
2. Du krøller og presser til det blir som en ball
3. Noen tar så vann på denne ballen for å presse den enda mer sammen
4. Så er det noen som tar denne ballen i munnen, og tygger den enda mindre og flatere.

Dette kan altså sammenlignes med musklene våre. Muskler kan være alt fra myke og fleksible til harde som stein (nesten).

Så spurte jeg om hvilken av de fire kategoriene de selv følte at de tilhørte.

I hvert fall to av dem sa at de følte at musklene var i den siste kategorien J

Men det var da de begynte på kurset – nå har vi begynt å legge ballen av papir i vann, for å løsne den opp og brette den ut.

Jeg er fornøyd med progresjonen, for innsatsen har vært bra. Så får vi se om den fortsetter, og at det viser i visuelle resultater på neste torsdag.

Dette er gøy!