Fra store ryggplager til vanlig elev – les Monica sin historie

Dette er helt fantastisk historie fra Monica – her må det være lett å forstå at vi opplever jobben vår som meningsfull.

Jeg er helt sikker på at de som er på time med Monica, ikke har hatt peiling på hennes skadeomfang. Monica er spesiell fordi hun har tidligere hatt så store mengder treningsmengder, og også store skader etterpå.

Alle har sine egne utfordringer og går til sine grenser. Enten om de har skader eller ikke. For det er slett ikke nødvendig å ha skader for å ville begynne med Iyengar yoga!

Monica poengterer det som er så viktig på yogaen: Hvis en ønsker å oppnå resultater, er det viktig å være tålmodig, strukturert og disiplinert. Det er en typisk beskrivelse av en Iyengar yoga elev. Da er alle mulighetene åpne.

Men er dette trygt? Vi som Iyengarlærere har en veldig lang utdannelse, som aldri tar slutt. Det er krav fra moderorganisasjonen vår til å oppdatere oss hvert år. I tillegg til at det er et omfattende utdanningssystem for fordypning som vi følger. Dette har ingen andre yogaretninger– så det er viktig å holde hodet klart når en velger hvilken yoga en begynner på, og hva effekt man kan forvente.

Monica:

Alder: 45 år

Yrke: Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie

Hvor lenge har du gått på yoga?

Startet oktober 2016; altså litt over et år.

Hva begynte du på?

Jeg startet på ryggkurs, uten noen form for erfaring med yoga fra tidligere.

Hvilke timer har du fortsatt med?

Etter ryggkurset fortsatte jeg med yoga 1 timer, og noen minikurs.

Hvor ofte går du på yoga?

Jeg går 2 ganger pr uke, i tillegg til egenpraksis hjemme.

For Monica spesielt:

Det som er spennende for meg som yogalærer, er at du har hatt så veldig vondt i ryggen over så lang tid. Det som også er spennende for meg, er at vi to har litt parallelle historier i forhold til trening, at vi begge hadde store treningsmengder som unge. Du trente aktiv langrenn? Hvor mye og hvor ofte i hvilken alder?

Jeg har drevet med flere ulike idretter som barn/ungdom: konkurranseturn, fotball, terrengløp, langdistansløp, friidrett (løping), men ski ble hovedidrett fra slutten av barneskolealder. Det er en type idrett som krever mengdetrening og utholdenhetstrening.

Det kunne innebære treningsmengder på 20-30 timer i uka og med konkurranser/løp flere ganger i uken i vinterhalvåret.

Grunnet skade etter sykkelulykke måtte jeg avslutte satsning på høyt nivå i løpet av videregående skole. Jeg ble da en vanlig mosjonist og dyrket friluftsliv. Da den mest travle småbarnsperioden var over tok jeg opp igjen en del trening. Da løping, sykling/spinning og ulike styrketreninger og treningsstudiotimer. Trente ca 10-15 timer i uka med middels til høy intensitet. Så sa det plutselig stopp i 2011, med det ene prolapset etter det andre.

I forhold til hva jeg ser, så er det gamle skader som i stor grad har gitt deg plagene senere i livet. Er du enig?

Utfra det jeg har fått forklart av ekspertene, er store mengder spesifikk trening en belastning over tid. Langrennsutøvere er muligens noe mer utsatte over tid til utvikling av prolaps grunnet gjentatte mekaniske bevegelser i ryggsøylen. Jeg tror det er en kombinasjon av hvilken kropp man i utgangspunktet har fått utdelt fra naturens side, og hva en tåler av belastninger fra eksempelvis idrett over tid. For meg er det en kombinasjon av gamle skader, i tillegg til skader som sannsynligvis har kommet som senskader i etterkant av langvarig slitasje over tid.

Forklar hvordan yogaen har bedret hverdagen din. Husker at du har sagt at du har vært sengeliggende over lang tid, og at det har gått bort/hatt et mye kortere tilbakefall. 

Jeg har i mange år hatt store rygg, bekken- og nakkeplager, som har begrenset meg mye i hverdagen, både i privat- og jobbsammenheng. Tross utprøving av en rekke behandlingsformer, flere operasjoner, ulike treningsopplegg, og ikke minst en veldig egeninnsats over flere år, opplevde jeg ikke bedring. Jeg ble anbefalt av personer i mitt nettverk til å forsøke ryggkurs på YogaYoga. Anser meg selv ikke som noen «yoga-type», men ville ikke la noe være uprøvd. I håp om bedring av egen helsesituasjon, var jeg klar for å prøve det meste.

Etter ca halvgått ryggkurs merket jeg endringer i forhold til smertereduksjon. Herlig! Yoga funker!!!

Dette ble en veldig motivasjon til å fortsette å praktisere yoga. I tillegg opplever jeg det gøy å lære noe nytt, med stadig nye oppdagelser alt etter hvor man er i prosessen. Endelig fant jeg en treningsform som jeg mestrer, tross en helse som ikke spiller helt på lag. Fantastisk!

Siden jeg startet med yoga har jeg hatt reduksjon i smerter og jeg har bedret funksjon i hverdagen. Da tenker jeg på alt fra å kunne gå, stå, sitte, ligge; altså generell bevegelse av kroppen i tillegg til diverse husarbeid, kjøre bil og deltakelse i sosiale sammenhenger.

Før tilbragte jeg store deler av ettermiddagen/kvelden liggende på stuegulvet etter endt arbeidsdag. Det trenger jeg ikke nå lengre.

Nå kan jeg ha planer også etter endt arbeidsdag, eller utføre ulike hverdagslige aktiviteter. Mindre smerter gir mer overskudd. Yoga har gitt meg en indre styrke og tro på at jeg kan håndtere de helseutfordringer jeg har, og samtidig ha god livskvalitet oppi det hele.

Hva du sier her, er at du har hatt store problemer i hverdagen tidligere. Måten du sier det på, tolker jeg også som at du har syntes det er helt normalt å måtte bruke resten av dagen på stuegulvet, og ikke til andre gjøremål. Hvor syk var du egentlig? Dvs hva har du blitt beskrevet som av lege/fysioterapeut etc?

Dette var et vanskelig spørsmål. Jeg tenker det absolutt ikke er normalt å måtte bruke resten av dagen på stuegulvet, men er jo av den sta typen som skulle på jobb uansett – jeg ser jo nå at det var en lite hensiktsmessig innstilling som jeg har måtte justere på. Jeg er ikke anlagt for å legge meg ned ved utfordringer og plager – derfor en iherdig egeninnsats – og utallige forsøk på å bli bedre. I tillegg til diverse gjentatte spesialistvurderinger og behandlinger.

Jeg er ikke typen som klager og jeg tåler en del smerter, men klart jeg har vært veldig redusert i min kapasitet over flere år grunnet helseutfordringer. I lange perioder klarte jeg hverken å bidra særlig på hjemmefronten eller i arbeid. Takk og pris har jeg en snill og omtenksom mann som har stilt opp! Nå som jeg har funnet en bedre balanse i både planlegging og gjennomføring av hverdagslige gjøremål, blitt bedre til å kjenne etter på hva kroppen min trenger, gjøre nødvendige justeringer og tilpasse arbeidsdeltakelse på jobb, kjennes det alt og mer overkommelig.

I tillegg handler det om aksept for at situasjonen er slik den er, og så gjøre det beste ut av det. Heldigvis har jeg hatt gode støttespillere underveis!

Yogaen har gitt meg en kjærkommen smertereduksjon og økt bevegelighet. Og ikke minst en svært etterlengtet mestringsfølelse og tro på en bedre fremtid. 

Fra å være en person med langvarige kroniske smerter, og med svært redusert funksjon, er jeg mer optimistisk på egne vegne og kan ha et mer aktivt liv.

I løpet av den tid jeg har gått på yoga, har jeg hatt et tilbakefall (strekk ut et par uker). Til forskjell fra tidligere klarte jeg denne gang å komme meg mye raskere på beina igjen.

Før gikk det ofte flere måneder før bedring etter akutt ryggepisode. Denne gang gikk det kun få uker til jeg var jeg tilbake på yogatimer og hverdagsliv igjen.

Ved langvarige helseplager er det lett å miste håpet om bedring. Etter mye prøving og feiling uten resultater tidligere, ble jeg usikker på hva jeg kunne forsøke uten å få ytterligere forverring, hvilke var de erfaringer jeg hadde fra før. Jeg ble redd for å miste den funksjonen jeg tross alt hadde, selv om det ikke var mye å skryte av.

Forholdene og tilnærmingen på YogaYoga gjorde det mulig for meg å våge å prøve ut, med den nødvendig støtte og dialog jeg trengte i en slik prosess.

Jeg opplever stor kompetanse og engasjement hos yogalærerne. Et oppriktig ønske om å gjøre de tilpasninger som nettopp JEG trengte i min situasjon.

Dialog med tilbakemeldinger, refleksjoner og justeringer har vært helt GULL for min del. Det gir meg den tryggheten jeg trenger.

Hva vil du mene at kreves av folk når de går på Iyengar yoga? Tror du det passer for alle?

Jeg liker grunntanken (slik jeg har forstått det da) at Iyengar yoga er for alle. Uansett hensyns som må tas, er det alltid en alternativ tilnærming som kan fungere. Jeg opplever denne yogaformen som safe da det er mye fokus på grunnprinsippene/stillingene.

Jeg tenker i utgangspunktet at Iyengar yoga er for alle. I mitt tilfelle har jeg definitivt dratt nytte av at jeg er tålmodig anlagt, er vant til å jobbe strukturert og disiplinert over tid.

Jeg er innforstått med at det sjelden finnes kvikk-fiks løsninger, men arbeid over tid som gir resultater. Det at jeg allikevel erfarte endringer til det bedre i løpet av relativt kort tid, gav en veldig inspirasjon til å fortsette.

Jeg tror også det er en fordel om man stiller med åpent sinn og lar yogaen få lov til å kjennes på kroppen og hva den kan gjøre for deg.

Mitt råd er: Er du i tvil om dette kan være noe for deg PRØV!

Fra å ikke være en yoga-type er jeg nå overbevisst over potensialet til Iyengar yoga for dem som ønsker å starte prosessen.

….

Velkommen på yoga hos oss!

 

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*