20 års jubileum i år

I januar 1998 hadde jeg min første yogatime i København, på Skandinavisk yogacenter, i Købmannergade. Litt ironi, da jeg 12 år senere sertifiserte meg i København som Iyengar yoga lærer. Allerede i 1998 hadde jeg hadde fått Iyengar yoga skolen til Jette og Claus anbefalt, men det var før internettets utbredelse. Da jeg ikke fant dem under «yoga» på gule sider, så gikk jeg på første og beste plassen jeg fant, der de hadde et reklameskilt i gågaten med gratis prøvetimer.

Uansett, jeg endte opp med Iyengar yoga. Så det var vel meant-to-be at jeg skulle ta en runde før jeg landet på Iyengar yoga.

I mellomtiden var jeg innom flere yogatyper. Jeg begynte med yoga da jeg gjorde hovedoppgave på Siv Ing i et oljeselskap i København (heldige meg som ikke måtte sitte på brakken på høgskolen i Stavanger!). Da jeg var ferdig Siv Ing var jeg klar for mer yoga – og jeg hadde kommet et steg videre i livet mitt -jeg begynte å tjene penger. Dette var en bra kombi. Jeg begynte på kurs på Yogasenteret i Stavanger, hos Christian Paaske. Han annonserte etterhvert at han skulle starte yogalærerutdannelse, og jeg meldte meg på. Ikke for å bli yogalærere, men for at jeg eeeendelig kunne disponere fritiden til hva jeg ville, OG jeg hadde inntekt som kom inn hver måned. Jeg tenkte det var en fin mulighet til å fordype meg i det jeg syntes var veldig spennende. Yogalærerutdannelsen ble derimot avlyst og Christian spurte om jeg heller ville undervise hos han – han skulle fikse meg opplæring som trengtes.

Jeg sa ja takk, selv om jeg ikke hadde noen intensjon om å bli lærer. Ingenting å tape med å prøve.

Jeg ble opplært av Christian, og jeg glemmer aldri hans tips til yogalærerutdannelser jeg burde ta – i tillegg til hans egen opplæring selvsagt. Han sendte meg mail med forskjellige tips til yogalærerutdannelser – med terningkast. Skandinavisk yogaskole som jeg begynte på i København, fikk terningkast 1 OG 6. Han hadde nemlig gått der selv i mange år. White Lotus – som jeg valgte – fikk terningkast 6. 16 dager i Santa Barbara, California ga meg sertifikat – for det er slik det foregår – ingen beskyttet tittel – og fort overstått. Lærer i power yoga- opplært av Stings venner. Jada.

Om jeg kunne mye? Overhodet ikke. Men mange av mine elever var fornøyde. Er jeg for eller imot yogalærer som beskyttet tittel? Jeg er for at folk forstår at yoga er like forskjellig som «trening». Og at folk velger hvilket nivå de ønsker yoga.

I prinsippet tenker jeg at det er bra at mest mulig gjør yoga, uansett nivå – så lenge hver enkelt har glede av det!

Bevegelse er bra.

Videre «reise» i yogaverden var å oppsøke så mye yoga som mulig da jeg var på ferie. Vi reiste til New York, og jeg trålte yogastudio. Blant annet Jivamukti yoga – som jeg senere anbefalte til Camilla Veen – som driver det i Stavanger nå. Helt topp og supert der og da – men for meg ikke det riktige. Med en skadet håndballkropp så var det kult med musikk og øvelser, men jeg klarte kanskje 30% av det som skjedde. Alt mikset sammen, filosofi, chanting og yoga, uten nok forklaring – for meg. Jeg reiste på Ashtanga retreat på Kreta, kult og kjekt det og, men begrenset hva jeg kunne gjøre, selv om jeg peiset på, gravid, gode greier. En fast serie en gjør hver dag, så godt som en kan. Det var også seriøs shopping på amazon.co.uk av VHS yoga-lærere, abonnent på Yoga Journal (det var ikke lett å få dem til å sende til Norge i de dagene (!)). Jeg kjøpte og deltok på de kursene som jeg hadde tilgjengelig, og fant ut at Iyengar yoga var det som det falt på om det kom på dyp kompetanse. Derimot ikke tilgjengelig  Jeg var også på Ashtanga yoga kurs i Oslo, med sønn til Pathabi Jois, Manju Jois. Jeg kjørte på, som den stive stokken jeg var. Helt topp, jeg kom bare ikke så veldig mye videre enn der og da.

Da min eldste sønn var 1 år, reiste jeg på Iyengar yoga kurs i Oslo, 5 dager med Faeq Biria. Jeg husker det – ikke som dritkjedelig – men kjedelig. Samtidig som at smågodt og øl var veldig godt om kvelden. OG at jeg ble enormt mye mykere – på fem dager! For meg var det hele en absurd opplevelse. Her har jeg holdt på med yoga i 5 år, så blir jeg «satt tilbake» til de enkleste øvelsene, blir skikkelig utfordret på konsentrasjonen, og resultatet er dette. Frøet var sådd. Jeg leste og studerte, og syslet med mitt hjemme. Jeg hadde da startet YogaYoga, og gjorde mitt beste – hver gang jeg underviste. Da jeg fikk mitt andre barn, fikk jeg anledning til å reise på yogaskole i fødselspermisjonen til min mann.

Valget stod mellom Hawaii og Byron Bay, Australia. Begge plassene tilbød intensiv Iyengar yoga. Hawaii tilbød Ashtanga/Iyengar, Australia var Iyengar. Det avgjørende argumentet var en litt for hippie livsstil til de på Hawaii, min mann kunne surfe begge plasser. Så vi valgte Australia. Jeg ville ha det så seriøst som mulig når vi skulle reise så langt.

Og der ender jeg opp, den første usette eleven til Glenn Ceresoli sin to måneders Teacher Training. 8 timer hver dag. Jeg beskriver det som to måneder med berg-og-dalbane. Sykt-sykt-sykt. Glenn beskrev det som

«I have never seeen anyone so hopeless – but she was willing to work. Then it was hope”.

Med det mente han at kroppen min var litt – eh… stiv. Og skadet. Veldig mange forskjellige skader. Jeg husker det som to måneder med smerte, men jeg la merke til at jeg aldri gruet meg til å gå på yoga (noe som ville vært naturlig siden en ofte gruer seg til smerte…). Dette forandret livet mitt – og kroppen min.

Etter det har jeg jobbet meg videre. Fort går det ikke, men det går fremover hele tiden.

Jeg studerer masse filosofi. Jeg praktiserer mer eller mindre hver dag. I flere timer.

Om jeg skal prøve å beskrive hva som er så fantastisk med Iyengar yoga, så kan det kanskje være:

Dette er en organisasjon som har blitt bygget grundig opp av BKS Iyengar. Det innebærer at det er veldig mange lærere i systemet som kan utrolig mye mer enn hva jeg kan – som jeg kan lære av resten av mitt liv. Noen kan mer om skader, andre kan mer om kvinnehelse, noen kan mer om ryggproblemer, andre kan mer om sykdom, noen kan mer om filosofi, andre kan mer om chanting. Noen kan mer om link til Ayruverda. Å kunne lene seg til en faglig base er uvurderlig for meg som er akademiker opprinnelig. Og det inspirerer meg til å studere dette – antagelig – resten av livet.

I praksis betyr det at jeg kan utvikle meg resten av livet. Jeg er veldig interessert i filosofi. Jeg er veldig interessert i mennesket. Jeg er veldig interessert i hva som er mekanikk og hva som er ikke-mekanikk. Alt dette kan jeg få i Iyengar yoga.

Anbefaler alle som ønsker å jobbe å begynne med Iyengar yoga. Effektene er fantastiske – og kan kun oppleves – ikke beskrives.

1 svar
  1. Christian Paaske
    Christian Paaske says:

    Kjære Bodil !

    Du har vært gjennom en spennende reise i yogaens fargerike landskap – men hva er yoga? Det kommer an på hvem du spør, og det blir først og fremst et definisjonsspørsmål. For meg, og en mer tradisjonell oppfattelse av yoga, er yoga en vei til Selv-realisering. Igjen et definisjonsspørsmål – for hva er det? Selv-realisering er å forstå hvem du er. Så hvem er du? Er du den personen med en kropp, personlighet, tanker, minner, stjernetegn, relasjoner og et sted å bo? Eller er du bevisstheten som vet om den personen?
    Om du plasserer din identitet i den første er du uvitende om din sanne natur. Du starter et prosjekt som er dømt til å mislykkes fordi kroppen og den personen du tror du er, er ikke virkelig. Det er en mental konstruksjon, som varer kun så lenge livet varer og så er det slutt. Det er en investering i noe som ikke er virkelig. Kroppen, personen finnes, men det gjør også en drøm om natten. Livet er en slik drømmeverden eller maya. Å bryte gjennom denne illusjonen er yoga – eller jnana yoga – kunnskapens yoga.
    Det meste sentrale skriftet for enhver yogi er Bhagavad Gita. En yogi som ikke kjenner dette sentrale skriftet er som en kristen som ikke har hørt om Bibelen. Her anviser Krishna to veier, jnana yoga – for den direkte kunnskapen om Selvet, og karma yoga, handlingens yoga. Det inkluderer alle andre yogaformer, alle handlinger, bhakti, raja yoga, kundalini yoga m.m.
    Dersom denne kunnskapen ikke er til stede, kall det gjerne yoga, men for meg blir det kun et treningssystem. Det er flott med en fin kropp, myk og alt det der (skulle gjerne hatt det) – for all del, det gir et godt liv med en velfungerende kropp og god helse. Men det er ikke frigjøring. Det skaper bare avhengighet til en illusjon og en falsk forestilling om seg selv. Og en skuffelse når kroppen ikke lystrer. Kroppen går til slutt ut på dato.
    De gode nyhetene er at du er fri allerede. Men problemet for de fleste, meg selv inkludert, er at jeg forstår ikke dette. Jeg er uvitende. Uvitenhet kan ikke fjernes gjennom handling – kun gjennom kunnskap. Yoga er å fjerne denne uvitenheten og realisere den friheten som er der allerede. Det er oppdage min sanne natur.

    Om Tat Sat

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*