JA! En doktorgradsavhandling sier at pusten kan påvirke hjernen. Her er noen fun-facts om pust.
Jeg har selv opplevd at noen nær meg har fått Alzheimer i ung alder.
En doktorgradsavhandling har sett på den positive effekten pusten kan ha på hjernen, og i denne avhandlingen var fokuset på Alzheimer.
«Pusten din er med på å rense hjernen, og det kan igjen trolig knyttes til sykdommer som Alzheimer og Parkinson, mener flere forskere.”
Jeg er så glad når pust blir tatt opp av forskere og forskjellige fagfelt generelt.
Som yogautøver, og Iyengar yoga lærer, har jeg drevet med pusteøvelser i over 20 år.
Her er noen fakta om pusten:
1. De gamle tekstene sier at vi er født med et forutbestemt antall pust.
Vi vet ikke hvor mange pust vi har fått utdelt ved inntreden i dette livet – men det kan ihvertfall forlenges med å puste dypere og lenger, dvs vi fordeler antall pust over lenger tid.
2. Pust blir i det indiske språket Sanskrit kalt «Prana».
Forenklet oversettes det til «livskraft».
3. Det er liv så lenge det er pust/prana i kroppen
sier de gamle tekstene. I vestlig verden sier en at en lever så lenge hjertet slår. Som vi vet er det mange som har hatt hjertestans, uplanlagt eller planlagt, men det starter igjen, og man lever videre. I den indiske kulturen vil en dermed ikke si at en har vært død, bare at hjertet har stoppet. Flere yogier har kontrollert stoppet hjertet for å bevise at det er mulig. Den kjente yogien Krishnamacharya gjorde dette under full observasjon av leger ved et par anledninger på 50-tallet. Og han startet hjertet selv.
4. ..og vet du at en person som mestrer pusteteknikker ser livløs ut når en tar bilder av den i «aksjon»?
At Norge får mer fokus på pustens helseeffekter er helt supert. Pusten er så mye mer enn «pust dypt i magen» som en gjerne hører som et velmenende råd hos tannleger eller leger i situasjoner der en er stresset.
Pust er en direkte forbindelse med nervesystemet. Noen pusteteknikker roer ned, og andre pusteteknikker gir energi. Som eksempel.
Som i en hver idrettsgren, er det mange måter å trene på, så eksisterer det også et hav av pusteøvelser. Den som gjør øvelsen gjør en øvelse på et nivå tilpasset utøveren, og nivået trenes gradvis opp etter utøverens modenhet. Mange av øvelsene bruker en tiår på å mestre.
Pusteøvelser kan gjøre oss stabile, eller det kan gjøre oss ustabile, i verste tilfeller syke. Derfor er det viktig at en lærer av noen med kunnskapen. Eller holder seg til veldig enkle øvelser.
Jeg håper at helsevesen, skoleverk, og mannen-i-gaten får øynene opp for denne viktige funksjonen vi har – pusten. Jeg er sikker på at større bevissthet vil gjøre helsen bedre til tusenvis av mennesker – som pusteøvelser har gjort i årtusen rundt i verden.
Denne doktoravhandlingen jeg refererer til omhandlet pust og Alzheimer.
Jeg er glad jeg allerede gjør pusteøvelser nesten hver dag. Men å forhindre Alzheimer er ikke min motivasjon for å gjøre pusteøvelser, selv om det er god grunn i seg selv.
For min del, er jeg overbevist om at jeg trenger mindre søvn på grunn av pusteøvelser – så får det skje det som skjer i fremtiden. For noe kan vi påvirke, mens noe er genene. Men la oss nå påvirke hva vi kan!
Uansett;
bedre pust gir mer sirkulasjon i kroppen – bedre opptak av oksygen – bedre utskillelse av avfallsstoffer. Kroppen klarer bedre å fikse seg selv.
Kan det bli bedre?
Kom på yoga hos oss og lær pusteøvelser! Tilpasset ditt nivå.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!