Hvorfor jeg begynte med Iyengar yoga

sirsasana-aurlandsfjorden-1Jeg begynte med yoga i 1998 da jeg bodde i København. Jeg hadde lenge tenkt på at jeg hadde lyst til å begynne med yoga. Tilfeldighetene gjorde at jeg begynte med yoga i Købmannergade i København – fordi jeg gikk forbi et yoga-skilt. Lite visste jeg at det også fantes Iyengar yoga i København på den tiden – yogaformen jeg skulle begynne med flere år senere. Jeg hadde riktignok hørt av ei bekjent at jeg burde prøve Iyengar yoga skolen i København. Siden dette omtrent var før internett; og i hvert fall før hjemmesidenes sin tid, så kom jeg ikke lenger i den planen da jeg ikke fant Iyengar skolen i telefonkatalogen. Og det var ingen yoga-kunnskap å hente i oljeselskapet der jeg gjorde hovedoppgaven.

Etter å ha vært gjennom det meste som kunne skaffes av yoga i Norge, og de plassene jeg hadde vært på ferie rundt forbi i verden, fant jeg etter hvert ut at Iyengar yoga virket veldig interessant. Uansett hva jeg hadde gjort av yoga tidligere, hadde jeg et ønske om å lære mer, hvorfor, hvordan, filosofi osv. For meg så det ut som at alt endte opp i Iyengar yoga, når en søkte mer i detaljene.

Jeg ble kjempeglad da Yoga for Alle i Oslo arrangerte Iyengar yoga kurs i påsken 2004. Jeg meldte meg på, mannen min ble med for å passe ettåringen mens jeg var på yoga. Kurset var med Faeq Biria, som har Iyengar yogaskole i Paris. Kurset var på fem dager, så det skulle bli en fin innføring.

Jeg husker at jeg syntes at kurset gikk ganske sent frem, det var litt lite progresjon, og jeg slet med å holde konsentrasjonen. Jeg var tross alt vant med Vinyasa og Ashtanga yoga på den tiden.

Det som slo meg hver kveld; var hvor bra yogaen virket. Dette hadde jeg aldri opplevd før.

Jeg følte selv at jeg hadde gjort så lite, men så kjente jeg en effekt jeg aldri hadde kjent maken til med noen andre yogaformer.

Og, for første gang kunne jeg si at hoftene mine var blitt mykere! År med vinyasayoga og Ashtanga yoga kom ikke særlig inn i mine hofter – uansett hvor lenge jeg holdt på, og hvor mye jeg svettet. Nå skal det også sies at jeg var veldig stiv etter håndball hovedsaklig, og at hoftene mine har vært ganske forskjellige fra hverandre, som ikke gjør saken lettere.

Etter dette skulle det gå tre år før jeg fikk anledning til å gjøre Iyengar yoga igjen. Da var det i Byron Bay i Australia, med Glenn Ceresoli. I mellomtiden hadde jeg tenkt at «jeg gjør jo Iyengar yoga i min egenpraksis» – men da jeg kom på timer hos han i 2006, forstod jeg at hva jeg husket fra kurset i Oslo var ganske utvannet.

De to månedene med Glenn har jeg mange ganger omtalt som en to-måneders tur på berg og dalbane. De to månedene forandret livet mitt for alltid.

Jeg tenker at det er skjebnen som skulle ha det til at jeg kom borti Iyengar yoga. Ikke før, da jeg bodde i København i 1998, men senere i 2004.

Etter mange år, har vi etablert et stort Iyengar yoga miljø på YogaYoga i Stavanger, så nå er det mange som kan få lære denne fantastiske yogaformen, uten å reise halve verden for å få lære.

Nå kommer folk fra hele Norge på kursene våre. Og på de eksterne kursene vi har, så kommer folk fra hele Europa. Det er gøy!

OG – Faeq Biria kommer til Oslo 11-13 mars i år! Påmelding til den Svensk/Norske Iyengar foreningen

2 replies
  1. Per Vidar Gornitzka Anfinnsen
    Per Vidar Gornitzka Anfinnsen says:

    Hallo, Bodil, veldig spennende lesning 🙂

    Vet du om noen som driver med Iyengar yoga i Oslo nå som senteret er lagt ned? Hilsen en som leter 😉

    Svar
    • Bodil Mauritzen
      Bodil Mauritzen says:

      Hei Per Vidar! Janna holder fremdeles på i Oslo, nå som Mandala Yoga. Kontakt henne på e-post til janna (at) mandalayoga.no eller telefonnummer 92 22 61 23 – og hils gjerne fra meg 🙂 Lykke til!

      Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*