Finn en rytme – det er viktig!

De fleste av oss ser på fleksibilitet og valgfrihet som noe positivt. Vi ønsker et fleksibelt liv. Vi vil jobbe når det passer oss, vi vil ha et fleksibelt fritids og familieliv, hus skal innredes fleksibelt, og bilen skal til og med inneha en rekke støttefunksjoner til vårt fleksible liv. Og når vi tenker på folk vi kjenner som har et forutsigbart liv, tenker vi gjerne på dem som kjedelige.

Samtidig kjenner vi kanskje på en trøtthet i kroppen. Vi føler ikke at vi får gjort alt det vi ville, eller som er forventet av oss – selv om vi har fleksibilitet til å gjøre det. Vi forklarer det kanskje med at vi har puttet for mange ting inn i timeplanen vår. Det kan også være riktig.

Fleksibilitet kan for noen sammenlignes med et barn i en godtebutikk: Barnet kommer inn, og istedenfor å ta et godt utvalg, blir den enten passiv, og klarer ikke å bestemme seg, eller det går bort til det første (og som regel ikke det beste) og velger det.

Fleksibilitet og valgfrihet kan fort bli en felle og bli den største energityven.

Kroppen, på sin side, kan sammenlignes med jorden. På den måten at kroppen har en rytme, som jorden. Solen går opp, og solen går ned. Om natten er det hvile, om dagen er tiden for vekst. Hvis vi anerkjenner at dette er en naturlig rytme for kroppen, har vi kommet et langt steg på veien.

Flere tusen år gammel visdom sier akkurat dette. Ayurveda er et medisinsk/holistisk system som er utviklet for å holde folk friske. Det kalles ofte «The science of life»

En rytme i hverdagen gir deg ressurser til å ta andre ting på strak arm.

Det er egentlig få endringer man må gjøre for å kjenne at man får et bedre liv:

• Stå opp og gå til sengs til samme tid hver dag
• Spise regelmessig, og til faste tider. Frisk, sunn mat
• Være aktiv/bli stimulert
• Hvile

Hvis man

• Spiser mat som er frisk, unngår halvfabrikat
• Spiser moderat, og ikke stapper seg
• Balanserer aktivitet og hvile,

så vil livet mest sannsynlig endre seg til det bedre.

Vi vet at barn elsker rytme. Kroppene våre elsker også rytme. Forutsatt samme type arbeid: En person som har en fast arbeidstid med lite reising, bruker mindre ressurser på arbeid, enn en person som har skiftarbeid, og/eller reiser mye.

Hvis vi holder et sett med basis-rutiner, vil de resterende timene i døgnet kunne brukes fleksibelt. Rytmene vi gjør, vil også gjøre kroppen i stand til å kjenne på hva den trenger. En ettermiddag trenger den kanskje hvile. Da kan du ligge på sofaen og lese en bok. En annen ettermiddag trenger du kanskje en tur i fjellet. Så gjør du det. Du får en forutsigbarhet på noen områder, som gir fleksibilitet på andre områder. Så du blir ikke som «den kjedelige naboen», men «naboen som får tid til så mye».

På samme måte som kroppen trenger rytme – trenger vi også å bli tatt ut fra det vante mønsteret på noen områder. Når det da kommer «tøffere tider», eks tre barn i huset som er syke, og du slett ikke kan tenke på din egen rytme, måltid, søvn osv, da har kroppen din så mye «i banken» at den tåler fleksibiliteten som trengs til de syke barna. Eller, når du så ivrig går i gang med et nytt prosjekt, og ikke klarer å legge det fra deg, da er også kroppen ivrig, og rytmen ikke like viktig. Fordi vi har jobbet opp et lager av energi. Og vi klarer å kjenne når det er nok.